søndag 13. mai 2012

Norskfaget

Læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet har fått mykje kritikk, og mange hevdar den er for omfattande, utflytande og ambisiøs. Blant anna hevde Gunnar Skirbekk, som er ein av kritikerane og har nylig ytra sine meiningar i ein kronikk i BT, at «Utdanningsdirektoratet har ikkje levd opp til ansvaret sitt. Dei leverer høgttravande og innhaldstom pedagogisk retorikk og stiller urealistiske krav til elevane i norskfaget.» Planen skal nå reviderast og ein arbeidsgruppe har lagt fram sitt forslag.


I følgje læreplanen, har eg blitt undervist med denne planen sidan ungdomsskulen. Eg synes norskfaget er ganske stort, og at det har ein del tema som ein heller burde tatt i historie- eller religion faget. Faget blir for omfattande og ambisiøst. Norsk for meg handlar om litteratur og det norske språket.

Norskfaget må kunne fange interessene til dagens elever. Det er svært mange elever som ikkje meistrer sjanger som kåseri, novelle eller essay. Kanskje fordi det er mange elever som føler dei ikkje får bruk for disse sjangrane etter skulen. Ein burde ha med emnar som interesserer elever i dag, emnar som elevane bruker daglig og som dei føler dei får bruk for i framtida. Emnar som; blogg, dramatisering, animasjoner, film- og spillanmeldelser, lese eller delta i debatter som er tidsrelevante i dag og som interesserer elevene. Sidan det er mange elever som synes mange sjanger i norskfaget er kjedelig, går det ann å erstatte dei med eksempla ovanfor. Eller det går ann og kombinera dei med nye og meir moderne sjanger. Det er mye som kan gjørast for å gjøre norskfaget meir interessant og moderne for dagens elever.
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

Litteratur etter 1980

I det siste har vi sett på litteratur frå tida etter 1980. Vi har lest romanen Kjærlighet av Hanne Ørstavik (1997) og sett på korte utdrag av andre tekstar. Ein av desse tekstane var eit utdrag av romanen ProfessorAndersens natt av Dag Solstad (1996). Denne romanen handlar om ein middelaldrande einsam professor som feirar jul alene. Han får julepresangar av familie medlemmer, men ikkje noko besøk. I løpet av kvelden drikker han og filosoferer over kvifor det feirast jul, han tenkjer på Jesus Kristus og trur ikkje noko særleg om det. Seinare på kvelden ser han inn vindauga til naboane. Han oppdagar en ung vakker kvinne som han beundrar. Plutselig dukka det opp enda en skygge og Professoren antar det er ein mann. Professoren trur han ser kvinna bli kvelt og drepen. Han skunder seg til telefonen, men nøler med å ringe til politiet.

















Eg trur temaet handlar om at I stadet for å prøve å gripe inn i situasjonar, senk han inn i seg sjølv og ender opp som tilskuvar til verkelegheitene omkring seg. Professoren ringer ikkje til politiet fordi han er redd dei ikkje skal tru på han, men samtidig så er han ikkje sikker på kva han såg. Enda eit tema som er tatt opp er mennesket og meininga med livet. Professoren trur ikkje på Jesus Kristus, og tenkjer at; hadde det ikkje vore for Jul, hadde denne julenatta vore enda ein vanlig og kjedelege dag.

Utdraget av romanen representerer litterære tendensar frå eksistensialisme, som er ein filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens. Professor Andersens natt tar opp spørsmål som gjelder livets meiningar. Professoren lurer på kva som er meininga med livet, han tenker på Jesus sin tid og lurer på kva som er vitsen med Jula. Han meiner også at hadde ikkje dette ritualet vore, hadde denne dagen vore heilt normal.

Viss eg skal døma ut i frå dette utdraget vil eg nok sei at teksten var ganske treg og kjedelig. Det skjedde ikkje noko spennande utan om når han trur han ser ein kvinne blir drepen. Og i tillegg så gjer han ikkje noko med det. Han nøler med å ringe til politiet, og du sit igjen med ein ganske irriterande følelse overfor professoren.

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

søndag 8. april 2012

Fordjumingsemnet 2

Nå er vi ferdig med fordjupingsemnet i norsk, og oppgåva eg hadde valt var samanlikning av bok og film. Eg tok utgangspunktet i den verdskjente filmen «Slumdog millionair» og romanen som den er basert på, « Q and A», skrevet av Vikas Swarup. Eg skulle finne likskapar og ulikskapar i filmen og Romanen.
Eg valte dette emnet på grunn av min interesse for film. Men eg ville også gå litt dupere inn i adaptasjon av film, finne ut korleis filmen er bygd opp og kvifor dei bruker dei teknikkane som er teke i bruk.  

Det viktigaste eg lærte i arbeidet med dette emnet var korleis overgangen adaptasjon til film fungerte. Det er ikkje så lett som man trur. Det er mykje tenking og tvisting av scener og kappitlar. Men eg merka også at det var ganske vanskelig å finne ut kor eg skulle begynne med oppgåva. Og sidan det var sjølvstendig arbeid var det litt vanskelig å planlegge å sette god tid til oppgåva. Det å bruke tida godt er en utfordring som eg må ta betre hensyn til neste gong.


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

onsdag 29. februar 2012

Fordjupingsemne

Vi skal no jobba med fordjupingsemne i norsk på skulen. Og eg har valt å fordjupa meg i  samanlikning av bok og film. Eg har valt å samanlikna boka ”Slumdog millionaire” med filmen som kom ut i 2008. 
Film interesserer meg, og eg vil nok sei at å sjå på film er ein stor hobby for meg. Så det var bare naturlig å velje ein slik oppgåve der eg får jobba med å studera ein film og korleis den er bygd opp i forhold til romanen.  

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

Talemål

Eg kjem frå vestlandet og bur på Sotra, ei øy utafor Bergen. Her snakkar dei fleste bergensdialekten, der alle har ein tydeleg skarre- r og ingen tjukk L. Alle uttaler ”jeg” som ”eg” og ”ikkje” som ”ikkje”. Dersom du drar til andre områder lengre ute på øya som f. eks mot øygarden, vil du merke at dialekten der skil seg meir frå bergensdialketen. Det er ikkje store forskjellar, men nokre ord blir uttalt litt annleis. Nokon bruker ord som ”gjera” og ”ei jenta” medan eg seier ”gjøre” og ”en jente”. Eg går på skulen med nokon frå Øygarden og merker forskjellane på dialektane våre.

Foreldra mine er født og oppvekst Iran, som gjør at dei har ein slags ”utanlandsk norsk dialekt”. Eg som har budd i Noreg i heile mitt liv, vil nok sei at eg har eit anna talemål enn foreldra mine. Eg føler ikkje at eg forandrar talemål når eg snakkar med andre som har annleis talemål. Eg snakkar med den same dialekten uansett kven eg snakkar med, med mindre eg gjer det på gøy.  

Kjelde: 
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

Adaptasjon

I dag skjer det utvekslingar av innhald mellom ulike medium i medieverda heile tida. Det kan være at innhaldet i ein bok blir overført til film eller TV, eller ein teikneserie blir til film. Dette kallast adaptasjon. Og det mest vanlege har vore å bruke ein roman som utgangspunkt for filmmanus. Dei fleste filmane eg har sett i det siste har vore basert på ein kjent roman. Grunnen til at det har vore så vanlig å bruke noveller, romanar og andre litterære tekster som grunnlag for film er at historiene allereie er verdskjent og populær. Dette sikrar at filmen vil bli like kjent som boka eller enda meir suksessfull. Eksempel på kjente bøker som har blitt adaptert til film er ”The lord of therings” av J.R.R. Tolkien, ”Twilight” av Stephanie Meyer og ”Slumdog millionaire” av Vikas Swarup.

Eg har sett ein del filmar som er basert på romanar, og eg har dessverre kunn lest to av dei. Ein film følgjer ikkje alltid heile innhaldet i bøkene og som oftast blir historiene endra. Dette gjør at man sit igjen med ein anna følelse enn når man las boka. Eg personlig synast at romanar er mykje betre enn film. Bøker fortel deg meir enn filmen, og kan forklare kvar einaste detalj.

 
Filmen tatt av kvinna er bygd på ein roman av Erlend Loe. Dette er ein norsk komedie frå 2007 som vi såg på skulen. Filmen handlar om forholdet mellom mann og kvinne, samtidig som hovudpersonen prøver å finne seg sjølv og finne ut av kva han vil i livet. I denne filmen brukast mykje voice-over, der forteljinga er laga slik at tankane til hovudpersonen blir fortalt med hans eigen forteljar stemme.
Eg synast  filmen var ganske god og er verdt å sjå.




    

Bilete kjelde: 


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

søndag 26. februar 2012

Sidemål

Kunnskapsdepartementet la tysdag 24.1. fram til høring eit forslag om å endre  norskfaget. Forslaget som er utarbeida innebar blant anna at det berre skal være ein skrift karakter i norsk. Som tyder på at det blir slutt på eigen karakter i sidemål, og at den skriftlege karakteren skal omfatta ferdigheiter både i nynorsk og bokmål. Og det er mange som meiner at nynorsk språket på skulen vil sakte døy ut sidan fleirtalet klart held seg til bokmål.

Det er mange som hevder at forslaget vil svekke opplæringa i sidemål, og eg personleg trur at forslaget sakte men sikkert vil viske vekk nynorsk forma. Det vil bli ein stor forskjell på begge målformana der bokmål vil dominera. Men eg trur også at nokon ser på positiv på dette. Elever vil nok utnytta denne moglegheita til å gjere mindre arbeid, og lærarar vil få mindre arbeid i form av retting av prøver og oppgåver. Personleg syntes eg ikkje noko om dette forslaget. Troa på at dette skal fungere i praksis er liten, og tanken på å blande nynorsk og bokmål er urealistisk og usannsynlig. Viss dette nokon gong skulle skje, vil nok nynorsk forsvinna.

 

Frå 1.klasse til 7.klasse hadde eg nynorsk som hovudmål på skulen. Eg hadde ikkje noko val sidan det var foreldra mine som valte det for meg. Eg trur dei valte det på grunn av at dei ville eg skulle ha ein god og tidlig start i målforma. Men når eg begynte i 8.klasse kunne eg sjølv bestemme målform, og utan å nøla valte eg bokmål og sidan då har eg haldt meg til målforma. Det var fleire grunnar til at eg valte bokmål som hovudmål, blant anna fordi eg følte det var meir naturlig og automatisk å skrive på bokmål enn nynorsk. Eg tenkjer meir på rettskrivinga når eg skriv på nynorsk, og nokon gonger blir det for mykje overdriving av ord.
Eg må innrømme at eg syns det er vanskelig å skrive på nynorsk. Og at eg mest sannsynlig beherskar bokmål betre enn nynorsk. De er nok på grunn av at eg ikkje prioriterar sidemåls forma like mykje som hovudmål. Eg har som mål til sommaren å bli betre i sidemål, og kunne beherska både sidemål og hovudmål på lik linja.

Kjelde:
Bilete:
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

torsdag 5. januar 2012

Forfattarportrett – Vilhelm Krag


Vilhelm Krag


Vilhelm Krag’s gjennombrudd kom når han slapp ut ”Fandango”. Diktet markerer begynnelsen på nyromantikkeni Norge, som var en lyrikkhistorisk periode Vilhelm Krag dominerte. Diktene som han skrev, var ofte melodiske. De bestod også av eksotisk og rare, myke fremmed ord. Krag var i løpet av sitt liv en prosaforfatter, journalist, forlagskonsulent, instruktør og teatersjef, men han var også kjent som Sørlandets dikter. Som dikter spredde han seg i alle retninger. I sine lyriske verk skriver han om alt fra stormende livsglede til de triste dager, fra det utsøkt høy stemte til det mest folkelige i èn og samme bok. I sine romaner hentet han ofte handlingen fra embetsmanns – og offisermiljøet, som han beskriver med både sentimentale og ironiske trekk. Skuespillene hans veksler mellom enkle sørlandske folkekomedier og italienske renessansedramaer på vers.
Uansett sjanger blir folk sjelden lykkelig i Krag’s bøker. De er fulle av svik og bedrag, uten at de plutselige katastrofene forklares psykologisk.

Jeg har lest noen av StephenieMeyer og KhaledHosseinis bøker. Bøkene deres er ganske spennende og gøye å lese. Stephenie Meyers bøker er fantasibaserte bøker, og historiene hennes trekker deg virkelig inn i en verden du aldri har opplevd før. Mens Khalid Hosseini skriver litt mer realistisk og om det som skjer i andre deler av verden. Jeg personlig har ikke noe fast forhold til skjønnlitteratur, men hvis det er en bok som anbefales på det høyeste skader det ikke å sette seg til rette og lese den.  



Kilder: 

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)