Ekteskapets stilling i dag

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=532667

Ekteskap er en sosial og juridisk, ofte også religiøs og åndelig, samlivspakt mellom to personer. Tradisjonelt har ekteskap I Norge bare vært lovlig inngått mellom en mann og en kvinne. Fra 2001 har ekteskapslovgivningen i ti land, blant dem Norge, innført lover som tillater par av samme kjønn å inngå ekteskap. Ekteskapet er en juridisk bindende avtale, og i tillegg har selve seremonien ofte en religiøs ramme. 

Hvis vi ser tilbake et par 10 år, vil vi merke at skilsmisse var helt utelukket og at alle som i det hele tatt ville flytte inn hos en person eller mer, måtte gifte seg.

Sammenligner vi det med dagens samboerskap, ser vi store forandringer. I dag lever par sammen uten å være gift. De bor sammen, spiser sammen, deler inntekter og utgifter og kanskje har de barn sammen. De gjør alt som et vanlig ektepar ville normalt gjort, med unntak at de ikke er gift. Å gifte seg er en tradisjon, men også en religiøs ritual. I et moderne samfunn vil jeg nok tro at religion blir mindre og mindre viktig for folk, og tradisjoner som å gifte seg blir nedprioritert. Mange mener at det ikke har så stor betydning om du bor sammen med personen du vil dele livet ditt med, eller om du skriver det ned på et dokument.  

Eg vil si at det er nødvendig med ekteskap som institusjon i et moderne samfunn. Ekteskapet symboliserer kjærlighet mellom personene, tro og starten på en ny familie. Jeg tror det er nødvendig og bra med ekteskap, ikke minst deler du livet med den du elsker, men du setter også et bra eksempel for de neste generasjonene. 

Det dansknorske målstrevet

 

Knud Knudsen arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket.

Han mente at hvis det var mulig for den eldste og den yngste dansken å kunne bygge en bro fra dansk til dansknorsk, kunne også den nåværende Dansk eller dansknorsk bygge en bro over til norsk fremtids-bokmål, som kan kalles nynorsk. Det vil si et språk som er omtrent kun norsk, akkurat som dansk er dansk, Svensk er svensk, tysk er tysk osv. Han mente at hvis nynorsken ble til på den måten, ville Dansknorsken med tiden vokse fra sin danskhet og bli et renere og renere norsk. Og sannsynlig vil veksten stoppe før den har blitt fullt så norsk i uttale og ordform, som det såkalte ”Landsmål”. Han mente også at hvis våre etterkommere ikke var fornøyd med dårligere grad av norskhet, var det ikke vanskelig å nå overgangen og forandringens vei. 

Jeg føler mest sympati for den linjen som ville utvikle et norsk skriftspråk via de forskjellige dialektene. Dette på grunn av at det kanskje var lettere for bøndene i de små landsbyene å forstå hva som ble skrevet g sagt. Uttalen og skriftformen var i stor grad forskjellige og det var vanskelig for mange å forstå. Ivar Aasen reiste fra landsby til landsby og prøvde å samle informasjon om de forskjellige dialektene og endte opp med å skrive ”Det norske folkesprogs Grammatikk” & ”Ordbok over det norske Folkesprog”, som skulle hjelpe folket å forstå hverandre mer på en mer norsk måte.