Nyrealismen

  

Sigrid Undset                                 Kristofer uppdal

Den nyrealistiske diktningen frå første halvdel av 1900-tallet gjenspeiler store endringer i det nye hundreåret og tar for seg både personlige og politiske utfordringer i samtida. Vi fikk i oppgave å lese: "Kransen" av Sigrid Undset, "Langarane" av Kristofer Uppdal, "Sommarkvelden" av Olav Duun og "Markens Grøde" av Knut Hamsun. Vi skulle finne endringer og utfordringer som kom til uttykk i de tekstene. 

A & B) I disse tekstene ser vi mange endringer og utfordringer som gjenspeiler historien. Vi har for eksempel arrangert ekteskap i teksten ”Kransen”, som er skrevet av Sigrid Undset. Der følger vi Kristin Lavransdatter, som egentlig er lovet bort til Simon Darre, men er forelsket i Erlend. Dette er typisk i skiftet mellom 1800-1900 tallet, for det var spesielt på denne tiden disse tankene først kom frem i samfunnet. I tiden etter handlingen i denne teksten, ble det mer og mer vanlig at folk fikk velge partner selv, og at man generelt var mer fri fra familien i valgene sine. Tankene rundt utroskap ble og tatt opp i samfunnet. Tidligere var det strenge straffer for slike ting, men i nyere tid forsvant straff som dødsstraff og utestengelse fra samfunnet. Sigrid Undset bruker mye natur og følelser som symbolikk. Kransen er en historisk roman, den skildrer ned til den minste detalj. Sigrid Undset bruker utrolig mye språklige virkemidler, og skildrer miljø, følelser, personer og stemning på en god måte.
Det var flere tilfeller der kvinner mistet mannen sin og da var det vanlig at de giftet seg om igjen. Dersom de hadde barn med den tidligere mannen ble barna ofte sendt vekk til arbeid eller barnehjem. For det å måtte ta vare på en annen mans barn var ikke naturlig. Dette temaet blir tatt frem i teksten ”sommarkvelden” som er skrevet av Olav Duun. Der møter vi Odin og moren, de er på vei for å møte familien som Odin skal være gjetergutt hos. Odin var bare 7 år da han ble adskilt fra moren på grunn av at hun skulle gifte seg. Utover 1900-tallet endret dette seg. Det ble bare mindre og mindre vanlig å sende ungene bort når man skulle gifte seg på ny. Vi får en følelse av at utdraget foregår over en relativt kort periode over noen få dager, men det er ikke angitt til noe spesiell tidsramme egentlig. Handlingen er skrevet i nåtid (presens). Perioden strekker seg over en kveld, og det hele avsluttes om natten samme kveld. Vendepunktet i teksten inntreffer i det avskjeden tar sted, der personene går hver til seg. Olav Duun forteller og skildrer veldig detaljert. Han går dypt i følelsene til historiens personer. Språket er gammelt og formelt, noe som gjør det vanskelig for oss å tyde og forstå. Han bruker mange ord for å si én ting og han bruker mye natur og følelser som symbolikk.
Et annet tema som gjenspeiler historien er ifra ”Markens Grøde”, skrevet av Knut Hamsun. Her ser vi endringer til jordbruket, der slåmaskin revolusjonen kommer inn i bildet. Jordbruket gikk ifra et mannskraft yrke, til et mer ”motorisert” yrke. Man sluttet å gjøre ting selv, og begynte å bruke dyr, og etter hvert maskiner for å gjøre arbeidet. Det kom utfordringer som følge av dette. Deriblant fikk eldre problemer med å tilpasse seg til det nye samfunnet. Ny teknologi krevde at man vente seg til å gjøre ting på andre måter enn man var vokst opp med. Man ser lignende ting i dag med eldre og datamaskiner. Det ble brukt mye symboler, gjentakelse og kontrast i teksten. Teksten begynner rett inn i handlingen, og fortellermåten er autoral altså fortelleren er ikke selv med i handlingen.
Siste teksten vi skal trekke fram for å henvise til endringer på 1900-tallet er ”langarane”, skrevet av Kristofer Uppdal. Teksten er skrevet i nyrealismen og beskriver de negative sidene moderniseringen brakte med seg til samfunnet. Mange var fattig og gjorde det de måtte gjøre for å forsørge seg og sine. I fortellingen er det en autoral forteller, han er altså ikke med i handlingen selv. Teksten er et utdrag og det er derfor vanskelig å si noe om oppbygningen av teksten. Utdraget begynner med en samtale mellom Buksprettar-Lasse og Trøber. Bukspettar-Lasse har vært uheldig i et kortspill mot storkortspilleren, Knekten, og tapt. Vi får en følelse av at utdraget foregår over en relativt kort periode over noen få dager, men det er ikke angitt til noe spesiell tidsramme egentlig. Handlingen er skrevet i nåtid altså presens.
Samfunnet som en helhet endret altså sitt syn på mange saker på denne tiden.

C)Det jeg likte med disse tekstene er at de gjenspeiler fortiden. Tekstene forteller om forandringer i samfunnet over en viss periode, og det er ganske interessant å lese om hvordan og hvorfor det har utviklet seg. Det er også ganske interessant å sammenligne det med nåtiden.

Kilder: 

• http://pornorskstc.wikispaces.com/Kristoffer+Uppdal,+Langarane
• http://www.daria.no/skole/?tekst=11212
• http://no.wikipedia.org/wiki/Markens_Gr%C3%B8de
• http://pornorskstc.wikispaces.com/Sommarkvelden

Skjønnlitterært program

Denne uken fikk klassen en oppgave innen skjønnlitterært program som vi skulle framføre. Det kunne være hva som helst fra hørespill av Emil fra Lønneberget, til talk-show om Varg Veum.

Jeg har vokst opp med skjønnlitteratur og kommer alltid til å ha et godt forhold til det. Som liten elsket jeg historier av Pippi, Emil, Karlsson på taket, Alice i eventyrland og mange mange flere barnehistorier/bøker. Nå liker jeg å se på filmer, og siden mange filmer er basert på romaner og noveller, vil jeg nok si at eg fortsatt har et godt forhold til skjønnlitteratur.  

 

Emil fra Lønneberget

Jeg og gruppen min arbeidet med et av Astrid Lindgrens mest kjente verk, Emil fra Lønneberget. Vi valgte ut et lite stykke fra Emil som heter: ” Da Emil prøvde 3 tapre forsøk på å få ut Linas jeksel og deretter malte lille Ida knallblå”. Vi fortalte litt om Astrid Lindgren som forfatter og nevnte de mest kjente verkene hennes til klassen. Deretter fikk hele klassen høre hørespillet vårt som vi hadde spilt inn et par dager før selveste framføringen. Etter hørespillet nevnte vi virkemidler og budskapet i stykket.

Vi valgte denne typen oppgave på grunn av at vi ville ha en liten forandring. Vi ville oppleve noe nytt og vise fram noe nytt til klassen.

Jeg ønsker at klassen skal sitte igjen med en god følelse fra barndommen. Tenke litt tilbake på hvor gøy det var med de gamle historiene vi vokste opp med. Og selvfølgelig at de forhåpentligvis likte det vi presangterte for dem. 

Litterære Program

Georg Brandes var en dansk kritiker og litteraturforsker.

I forelesningen som Georg Brandes holdt i 1871, Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, angrep han den danske litteraturen. Brandes mente den ikke var i samsvar med tiden. Han mente at det man trengte var litteratur som debatterte problemer i samfunnet, spesielt problemer knyttet til religion og forholdet mellom kvinne og mann. I følge Brandes stod litteraturen stille, og den var gammeldags og romantisk, og ingen interesserte seg for det.  

  

Georg Brandes

Knut Hamsun mente noe helt annet. Knus Hamsun var en norsk forfatter som kritiserte realismen og mente at forfatterne måtte grave dypere inn i individet. Hamsun mente at de skulle være psykologer og skildre ” det ubevisste sjeleliv”. Han ville ha en ny litteratur der tanker og følelser skulle drøftes og beskrives. Disse meningene fikk Knut Hamsun fram i foredraget fra 1890, Fra det ubevisste sjeleliv. 

Knut Hamsun

Et program for litteraturen i vår tid må vell kanskje være noe vi kjenner oss igjen i, noe underholdende, noe som er kunnskapsvekkende og interessant. Men i dagens litteratur er ikke det så lett å si.

Jeg interesserer meg for ulike situasjoner i hverdagen, der man kan kjenne seg igjen og sammenligne med. Men jeg liker også å lese om vitenskapen, om det som skjer med verden og hva som kommer til å skje videre

Kilder: 

• Tema VG3 Norks språk og litteratur (Benthe Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Michelsen) Det Nirske Samlaget, Oslo 2008
• http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
• http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes

Ekteskapets stilling i dag

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=532667

Ekteskap er en sosial og juridisk, ofte også religiøs og åndelig, samlivspakt mellom to personer. Tradisjonelt har ekteskap I Norge bare vært lovlig inngått mellom en mann og en kvinne. Fra 2001 har ekteskapslovgivningen i ti land, blant dem Norge, innført lover som tillater par av samme kjønn å inngå ekteskap. Ekteskapet er en juridisk bindende avtale, og i tillegg har selve seremonien ofte en religiøs ramme. 

Hvis vi ser tilbake et par 10 år, vil vi merke at skilsmisse var helt utelukket og at alle som i det hele tatt ville flytte inn hos en person eller mer, måtte gifte seg.

Sammenligner vi det med dagens samboerskap, ser vi store forandringer. I dag lever par sammen uten å være gift. De bor sammen, spiser sammen, deler inntekter og utgifter og kanskje har de barn sammen. De gjør alt som et vanlig ektepar ville normalt gjort, med unntak at de ikke er gift. Å gifte seg er en tradisjon, men også en religiøs ritual. I et moderne samfunn vil jeg nok tro at religion blir mindre og mindre viktig for folk, og tradisjoner som å gifte seg blir nedprioritert. Mange mener at det ikke har så stor betydning om du bor sammen med personen du vil dele livet ditt med, eller om du skriver det ned på et dokument.  

Eg vil si at det er nødvendig med ekteskap som institusjon i et moderne samfunn. Ekteskapet symboliserer kjærlighet mellom personene, tro og starten på en ny familie. Jeg tror det er nødvendig og bra med ekteskap, ikke minst deler du livet med den du elsker, men du setter også et bra eksempel for de neste generasjonene. 

Det dansknorske målstrevet

 

Knud Knudsen arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket.

Han mente at hvis det var mulig for den eldste og den yngste dansken å kunne bygge en bro fra dansk til dansknorsk, kunne også den nåværende Dansk eller dansknorsk bygge en bro over til norsk fremtids-bokmål, som kan kalles nynorsk. Det vil si et språk som er omtrent kun norsk, akkurat som dansk er dansk, Svensk er svensk, tysk er tysk osv. Han mente at hvis nynorsken ble til på den måten, ville Dansknorsken med tiden vokse fra sin danskhet og bli et renere og renere norsk. Og sannsynlig vil veksten stoppe før den har blitt fullt så norsk i uttale og ordform, som det såkalte ”Landsmål”. Han mente også at hvis våre etterkommere ikke var fornøyd med dårligere grad av norskhet, var det ikke vanskelig å nå overgangen og forandringens vei. 

Jeg føler mest sympati for den linjen som ville utvikle et norsk skriftspråk via de forskjellige dialektene. Dette på grunn av at det kanskje var lettere for bøndene i de små landsbyene å forstå hva som ble skrevet g sagt. Uttalen og skriftformen var i stor grad forskjellige og det var vanskelig for mange å forstå. Ivar Aasen reiste fra landsby til landsby og prøvde å samle informasjon om de forskjellige dialektene og endte opp med å skrive ”Det norske folkesprogs Grammatikk” & ”Ordbok over det norske Folkesprog”, som skulle hjelpe folket å forstå hverandre mer på en mer norsk måte.  

Charles Darwin - Artenes opprinnelse

Jeg skal kort presentere hovedtankene i ”Artenes opprinnelse”, som er skrevet av Charles Darwin.

I boken presenterer Darwin evolusjonsteorien, der populasjoner utvikler seg over flere generasjoner gjennom naturlig seleksjon. Denne prosessen skjer ved at de beste tilpassede individene innen en populasjon til enhver tid har større sjanse for å etterlate seg avkom enn et gjennomsnittlig individ. Resultatet av dette er tilpasninger i arten. Boken regnes som en av de viktigste vitenskapelige bøkene gjennom tidene, og la grunnlaget for moderne evolusjonsbiologi.

Jeg kan si meg enig i det Darwin sier. Hvis f. eks et gjennomsnittlig individ fra 1800-tallet fikk 5 fem barn, og levevilkårene ikke var så bra, ville ca. fire av fem barn vokse opp. Og kanskje det igjen ville bli vanskeligere å etterlate seg avkom. Mens hvis en konge eller noen fra staten hadde hatt 5 barn, ville de barna hatt mye større sjanse til å vokse opp alle sammen. Avkommet hadde da tilpasset seg og overlevd.  

I dag er tilstandene annerledes. Men vi kan si at vi tilpasser oss hverdag, vi tilpasser oss til f. eks media, globaloppvarming, kriger og mye mer. Vi kan også ta for oss U-land og sette inn Darwins tanke. I U-land er det svært dårlige levevilkår, og det er konstant kamp om overlevelse. På denne måten vil det sterkeste individet etterlate seg avkom.